DA VI DRO

Hva skjer når vi må forlate alt vi kjenner?Da vi dro er en gripende og sjangeroverskridende konsertforestilling, som utforsker menneskelige erfaringer knyttet til migrasjon, tilhørighet, identitet og håp gjennom musikk, historiefortelling, poesi og audiovisuelle virkemidler. Forestillingen tar publikum med på en reise gjennom historier om utvandring, flukt og nye begynnelser.

Med utgangspunkt i den norske emigrasjonshistorien og dagens migrasjonsfortellinger, skapes en sterk opplevelse som sammen med publikum søker innsikt i historier og erfaringer mennesker har til felles når man forlater det kjente og må skape et liv på nytt, drevet av drømmer, nødvendighet, krig, fattigdom eller ønsket om et bedre liv.

Forestillingen kombinerer hardingfele, munnharpe, oud og kanun, og der folkemusikk blandes sammen med mer moderne uttrykk som rap, scratch og slampoesi. Det musikalske uttrykket underbygges av historiske bilder, fortellinger og poetiske tekster.

Om prosjektet

Ved å sette historiske og nåtidige erfaringer i dialog, søker prosjektet å synliggjøre de universelle spørsmålene som oppstår når mennesker bryter opp fra det kjente: Hva er vi villige til å forlate? Hva tar vi med oss videre? Hvordan formes identiteten når tilhørigheten settes i bevegelse? Gjennom sterke personlige fortellinger og et mangfoldig kunstnerisk uttrykk, ønsker Da vi dro å bidra til refleksjon, gjenkjennelse og nye perspektiver i en tematikk som har preget menneskeheten til alle tider, og som fortsatt er sentral i dagens verdenssamfunn.

I Da vi dro tematiseres frykten for det ukjente, identitet, møter mellom kulturer, perspektiver og musikk. Med lokale migrasjonsfortellinger trekkes tematikken nærmere publikum og stedet de kommer fra. Gjennom en sjangeroverskridende forestilling, med bilder fra nasjonale og lokale arkiver, fremføring av utvandrerhistorier og selvopplevd flukt, rap, scratch og folketoner med hardingfele og munnharpe, ønsker vi å skape en gripende og levende opplevelse overfor publikum.

Bakgrunn

Historien om migrasjon er også historien om Norge. Mellom 1825 og 1930 emigrerte mer enn 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. For svært mange familier og lokalsamfunn er denne historien fortsatt nærværende gjennom slektsfortellinger, fotografier og minner – fortellinger som kun strekker seg noen få generasjoner tilbake. Samtidig lever vi i en tid hvor migrasjon igjen står sentralt i samfunnsdebatten. Millioner av mennesker er på flukt fra krig, konflikt, klimaendringer og fattigdom. I den offentlige samtalen blir disse historiene ofte presentert gjennom statistikk og overskrifter. Da vi dro ønsker å flytte perspektivet tilbake til det enkelte mennesket og lokalsamfunn.

Forestillingen undersøker hva som skjer når mennesker bryter opp fra det kjente og legger ut på en reise mot det ukjente. Hvilke drømmer bærer man med seg? Hva må ofres? Hva blir igjen? Og hvordan formes identiteten når hjemstedet ikke lenger er et sted, men et minne? Gjennom å sette den norske emigrasjonshistorien i dialog med dagens migrasjonserfaringer synliggjør prosjektet at dette ikke først og fremst er historien om «de andre». Det er også historien om oss. 

Utviklingsprosjektet har sitt utgangspunkt i en forestilling utarbeidet for Den kulturelle skolesekken (DKS) på oppdrag fra Ringsaker kommune, i forbindelse med markeringen av 200-årsjubileet for den norske utvandringen til Amerika i 2025. Arbeidet viste oss hvordan historiske fortellinger om utvandring skaper gjenkjennelse og refleksjon når de settes i sammenheng med samtidens verdenssituasjon og erfaringer.

Her er det historier fra både vår egen utvandringsfortelling og andres som ikke er blitt og bør bli fortalt. Dette er fortellinger som kan hjelpe oss til å forstå andres livssituasjon og bryte ned barrierer som skapes ved frykten for det ukjente – et budskap og tematikk som anses spesielt viktig i situasjonen og strømningene man ser både i Europa og andre deler av verden i dag.

Forestillingen tar utgangspunkt i menneskelige erfaringer fremfor politiske posisjoner og søker å bygge forståelse gjennom kunstneriske møter. Forestillingen søker å vekke refleksjon omkring identitet, tilhørighet og menneskelige valg på tvers av tid, kultur og geografi. Med utviklingsprosjektet Da vi dro ønsker vi nå å videreutvikle prosjektet til en større og mer kunstnerisk ambisiøs scenisk produksjon, rettet mot et bredt voksenpublikum. Gjennom fordypning i historisk materiale, samtidsfortellinger og lokalhistoriske kilder, vil forestillingen få økt kunstnerisk dybde og relevans for publikum over hele landet.

Kunstnerisk visjon

Da vi dro skal være en scenekunstproduksjon av høy kunstnerisk kvalitet, som forener musikk, historiefortelling, poetiske tekster og visuelle uttrykk i en helhetlig opplevelse med lokal og nasjonal relevans. Forestillingen skal skape et rom for refleksjon der mennesker kan møte historier om migrasjon gjennom kunstneriske opplevelser. Vi ønsker å utvikle et uttrykk som oppleves nyskapende, inkluderende og dypt menneskelig.

Vår visjon er å skape et kunstnerisk rom hvor mennesker kan møte historiene om migrasjon gjennom sanselige, musikalske og emosjonelle erfaringer fremfor gjennom statistikk og samfunnsdebatt. Forestillingen skal gi publikum anledning til å reflektere over egen historie, egen tilhørighet og forholdet mellom det kjente og det ukjente.

Musikalsk ønsker vi å utvikle et uttrykk der norsk folkemusikk møter internasjonale tradisjoner og moderne uttrykksformer på likeverdige premisser. Gjennom kombinasjonen av hardingfele, munnharpe, kanun, vokal, rap, et elektroniske lydlandskap og visuelle fortellinger søker vi å skape et nytt kunstnerisk språk som speiler prosjektets tematikk.

Menneskelig forflytning setter verden i bevegelse, men den setter også enkeltmennesket i bevegelse. Gjennom Da vi droønsker vi å utforske dette spenningsfeltet mellom det kollektive og det personlige, mellom historien vi kjenner og historiene som ufortalt. Prosjektets langsiktige mål er å skape en forestilling av nasjonal interesse og utstrekning, med oppsetninger ved landets store og små kulturhus, fra nord til sør, der forestillingen kontinuerlig utvikles gjennom møter med nye lokalsamfunn, nye historier og nye publikumsgrupper. Slik ønsker vi å skape et levende kunstverk som kan vokse og forandre seg gjennom møtene det inngår i.

Samarbeid med kulturhus, kulturfestivaler, historielag, bibliotek og museer skal bidra til lokal forankring og bred publikumsrekruttering. Publikumsmøter, kunstnersamtaler og tilhørende utstillinger skal styrke møtet mellom forestilling og publikum.