DRØMMEN OM…?
På 1800-tallet forlot hundretusener av nordmenn hjemlandet for å søke et nytt liv i Amerika. Utvandringen startet i liten skala på 1820-tallet, men fra 1860-årene utviklet den seg til en masseutvandring. Mellom 1836 og 1915 reiste mer enn 750 000 nordmenn til Nord-Amerika.
Den første kjente organiserte utvandringen fant sted i 1825, da 52 mennesker gikk om bord i seilskuta «Restauration» i Stavanger. De fleste kom fra Rogaland, og flere var kvekere eller haugianere som ønsket større religiøs frihet. Reisen var også motivert av håpet om et bedre økonomisk liv. Etter 98 dager på havet nådde følget New York. Et barn var blitt født underveis, slik at gruppen faktisk var blitt én person større da de gikk i land.
For de fleste som senere fulgte etter, var reisen langt mer enn en spennende sjøreise. Den kunne være lang, trang og uforutsigbar. Før avreisen måtte emigrantene ta farvel med familie, venner og det kjente livet hjemme. Mange solgte eller forlot det de eide, og reisen til Amerika representerte et stort brudd med fortiden. På skipene kunne de tilbringe flere uker eller måneder sammen med fremmede mennesker under enkle forhold. Målet var likevel klart: Amerika ble for mange sett på som et land med større muligheter.
Hvorfor reiste de? Norge opplevde sterk befolkningsvekst gjennom 1800-tallet. Samtidig var det vanskelig for mange å skaffe seg nok jord og sikre inntekter. Økonomiske problemer, mangel på arbeid og begrensede muligheter hjemme var viktige årsaker til utvandringen. I tillegg ble kunnskapen om Amerika stadig større. Brev fra nordmenn som allerede hadde reist, fortalte om jord, arbeid og muligheten til å skape seg et selvstendig liv. Slike «Amerikabrev» ble lest av familie og naboer og kunne bidra til at flere bestemte seg for å reise.
Etter ankomsten ventet imidlertid ikke et ferdig liv på emigrantene. Mange reiste videre fra havnebyene og vestover mot Midtvesten, der det var tilgang på jord. Den amerikanske Homestead Act fra 1862 gjorde det mulig for immigranter å få eiendomsrett til jord dersom de oppfylte bestemte krav. For mange nordmenn ble områder som Wisconsin, Minnesota, Iowa, Illinois og etter hvert Dakota-territoriene nye hjemsteder.
Livet der kunne være hardt. Mange måtte rydde skog, bygge hus og dyrke jorda fra grunnen av. Avstanden til nærmeste nabo kunne være stor, og sykdom, dårlige avlinger og økonomiske problemer kunne gjøre de første årene vanskelige. Samtidig oppstod norske lokalsamfunn med kirker, skoler, aviser, foreninger og butikker. Språk og tradisjoner ble tatt med fra Norge, samtidig som de nye innbyggerne gradvis ble en del av det amerikanske samfunnet.
Utvandringen forandret derfor både Amerika og Norge. De som reiste, forlot ikke nødvendigvis Norge for alltid i kulturell forstand. De tok med seg minner, språk, tradisjoner og historier som ble videreført i generasjoner. Samtidig førte den store utvandringen til færre mennesker i Norge og bidro til å lette presset på jord og arbeid. For den enkelte emigrant var reisen likevel først og fremst et personlig valg: å forlate det kjente og sette kurs mot et ukjent land i håp om å kunne skape seg et bedre liv.
Kilder:
Nerbøvik, Jostein. Store norske leksikon. (2025). Utvandringa frå Noreg til Nord-Amerika. https://snl.no/Utvandringa_frå_Noreg_til_Nord-Amerika
Joranger, Terje M. Hasle. Store norske leksikon. (2026). Restauration. https://snl.no/Restauration?utm_source=chatgpt.com
Tønnessen, Marianne. Store norske leksikon. (2026). Utvandring. https://snl.no/utvandring
Nasjonalbiblioteket. (2023). Den norske Amerika-drømmen. https://www.nb.no/historier-fra-samlingen/den-norske-amerika-drommen/
Pettersen, Silje Vatne. SSB. (2013). Rapport: Utvandringen fra Norge 1971-2011. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/133741?
Orning, Hans Jacob. Store norske leksikon. (2026). Norges historie. https://snl.no/Norges_historie
Nasjonalbiblioteket