DRØMMEN OM…?

Migrasjon er et av de mest omfattende globale fenomenene i vår tid. Ifølge FNs World Migration Report 2024 er det anslått at omkring 281 millioner mennesker lever utenfor sitt hjemland — det vil si rundt 3,6 % av verdens befolkning. Dette omfatter både arbeidsmigranter, flyktninger og andre som har krysset internasjonale grenser for å bosette seg i et annet land.

Folk migrerer av mange ulike grunner. Søken etter arbeid og bedre levekår er en viktig drivkraft i migrasjon, samtidig som konflikt, vold, klimaendringer og menneskerettighetsbrudd tvinger millioner til å forlate sine hjem under tvang. Ifølge FN har over 123 millioner mennesker vært på flukt i 2024 som følge av slike kriser.

Mange migranter står også overfor fysiske og psykologiske farer på reisen. Data fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) viser at tusenvis mister livet på migrasjonsrutene hvert år — særlig på oppdrag som ikke skjer langs trygge, regulære passasjer.

Migrasjon handler ikke bare om fysisk bevegelse. Det er et dypt personlig og identitetsformende prosjekt hvor mennesker må redefinere hvem de er og hvor de hører hjemme. Forskning har vist at migranter utvikler sin følelse av tilhørighet gjennom en pågående forhandling mellom minner om hjemlandet, hverdagserfaringer i vertslandet og relasjoner på tvers av landegrenser. Sense of belonging er derfor ofte transnasjonalt — det vil si at tilhørighet kan knyttes like mye til både opprinnelsesstedet og nye sosiale miljøer som til et enkelt geografisk sted.

I Norge arbeider statlige myndigheter for å fremme inkludering og styrke migranters tilhørighet gjennom integreringspolitikk og sosiale tiltak. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som er en offentlig etat, understreker at tilhørighet bygges gjennom delt deltakelse i arbeid, utdanning, sosiale relasjoner og aktiv deltakelse i samfunnslivet. Mangel på slike relasjoner kan føre til ensomhet og utenforskap, mens gjensidig kontakt fremmer gjensidig forståelse og sosial tillit.

Norske myndigheter peker på at deltakelse i arbeidslivet og utdanning er sentrale faktorer for inkludering, fordi det gir økonomisk selvstendighet og mulighet til å bygge sosiale nettverk som styrker både identitet og tilhørighet.

Migrasjon påvirker samfunn på mange nivåer — kulturelt, økonomisk og politisk — og utfordrer samfunn til å utvikle politikk som både ivaretar migranters rettigheter og fremmer sosial samhørighet. FN-avtalen Global Compact for Migration legger vekt på å utvikle regulerte migrasjonsveier, sikre identitetsdokumentasjon og fremme inkludering og sosial kohesjon i mottakerland.

Kilder

1. World Migration Report 2024, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) — global migrasjon og statistikk.

2. FNs befolknings- og migrasjonsdata — konflikt og tvungen flukt.

3. IOM: mangfoldige årsaker til migrasjon og risikoer for migranter.

4. Global Compact for Migration — internasjonalt rammeverk for trygg og ordnet migrasjon.

5. Regjeringen.no: Integrering, arbeid og tilhørighet som politiske mål.

6. IMDi: Sosial integrering og betydningen av sosiale relasjoner for tilhørighet.

7. IMDi – Hvordan går det med integreringen? 2025: data om utdanning, arbeid og erfaringer.

8. Studie om tilhørighet som en prosess i migranters liv, Nordic Journal of Migration Research.